Retorisk analyse av teksten "Digital skole hver dag (Sæbø, 2005)"

Innledning

Jeg har lest en artikkel som omhandler en utredning av den digitale kompetanse i skoleverket anno 2005. Det er både tatt for seg ulik tilgang til digitalt utstyr samt den digitale kompetansen til lærere, elever og andre aktører i samfunnet. Utredningen er foretatt av forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU).

Bakgrunn

Bakgrunnen for utredningen er visjonen ”Digital kompetanse for alle” som er formulert i Program for digital kompetanse 2004-2008. Utredningen tar også for seg målsetningene i St.meld 30 ”Kultur for læring” og Kunnskapsløftet (K-06).
I den nye læreplanen som trådte i kraft i 2006 ble digitale ferdigheter likestilt med de fire andre grunnleggende ferdighetene; lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig. Dette til tross for at digitale verktøyer i 2005 ikke var en naturlig del av barns hverdag.
Utredningen er ment som en veiviser for utvikling av digital kompetanse.

Tese/Budskap

Slik jeg ser det er budskapet bak artikkelen todelt. Den tar for seg manglende digitalt utstyr i skolen og hvem som har ansvaret for at det ikke skapes skiller mellom elever, lærere, grunnskole og videregående skole. I tillegg tar den for seg utvikling av digital kompetanse hos aktører i skolen og samfunnet samt hvilken betydning utvikling av digital kompetanse vil ha i fremtiden.
Påstand A (logos)
Uten digitale verktøy kan man ikke utvikle digitale ferdigheter på linje med lesing, skriving, regning og muntlige uttrykk.

Bevis A1

620 000 elever i grunnskolen skal dele på rundt 65 000 PC-er.
10 000 elever går på skoler uten internett.
Infrastrukturen blir ulikt ivaretatt av fylkeskommuner og kommuner til tross for oppfordring fra staten om å prioritere dette området. Dette skaper skiller i skoleverket.

Påstand B (ethos)
Utviklingen av samfunnet forsinkes fordi skolen og dens eiere ikke følger med i den digitale utviklingen.

Bevis B1
Både privat og offentlig sektor er opptatt av innovasjon og nyvinninger. Sammenliknet med andre nasjoner vil norsk næringsliv være forsinket i utviklingen av digitale ferdigheter og kompetanse. Dette på grunn av at skoleeiere bortprioriterer oppgradering av utstyr og ellers infrastruktur i norske skoler. Grunnlaget for den digitale kompetansen blir derfor ikke lagt i grunnopplæringen.